Harryrock fra Trøndelag

d-d-eNår man klarer å komme seg over den noe rare dialekten, og det noe harry preget på den trønderske festmusikken fra D.D.E, så kan man faktisk komme til å sette pris på dette bandet. Tekstene er som regel godt gjennomtenkte. Noen ganger er de morsomme, andre ganger rørende. Bandet har hatt mange salgssuksesser, og det nærmer seg nå 25 års jubileum i 2017.

Det sier mer om lytterne og fansen, enn bandet selv, at de største hitsa til D.D.E er sanger som (Å Å Å) Det Går Likar No, Rai-Rai og Rompa Mi. Bandet hadde øyeblikkelig appell på det trønderske bondelandet. Mange av visene handler om det å drikke hjemmebrent, hva man blander med hjemmebrent, eller hva slags kjøpesprit som er best. Noen sanger handler om hva som foregår i hodet etter at man våkner opp dagen etter at man har blanda ting med hjemmebrent.

Til sammen er det nå blitt 13 plater, og en hel haug med singler, liveopptak og liknende. Bandet har utgitt tre musikkfilmer, to på DVD, og en på VHS.

Etter å ha tenkt nøye gjennom hva D.D.E egentlig driver med så er det fortsatt vanskelig å sette fingeren på det. Egentlig er det fristende, at dette er punk-rock, uten at det er spesielt punk, men samtidig, likevel gammeldags punk-rock. Gammeldags punk, på det viset at sangene hovedsakelig handler om livet, fest og moro, men at der ikke er ett fnugg av politikk. Samtidig er det en del visesang som er inkludert.

Blant de mer velstelte og vakre sangene finner man også en del ballader som byr på ettertanke. E6 er en av disse. Den er bygget på raffinert vis, og forteller en spennende historie, som det er verdt å lytte til.

Man merker at medlemmene har utviklet seg, og at de er blitt mer voksne i løpet av et livsløp med bandet.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *