Fire store i norsk rock

the-foo-fightersTil tross for at begrepet er noe patetisk, og veldig norsk, finnes det en oppfatning av at man også innen rocken trenger fire store. Navnet henspiller til fire band som dominerte på 1990-tallet, og som man alltid kunne se på festivaler og konserter på denne tiden. Begrepet henspiller til det like patetiske begrepet, som man brukte til å ramme inn de såkalt viktige forfatterne fra det tidlige selvstendige Norge. Dette er noe som alle nordmenn har lært på skolen. Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie.

Innen litteraturen virket begrepet ekskluderende, spesielt siden det utelukket andre gode norske forfattere, som kunne gjort noen av de nevnte, rangen stridig. Her kan man for eksempel tenke på storheter som Bjørneboe eller Hamsund, som ikke var stuerene nok, rent politisk, men som var begavede forfattere.

De fire norske bandene som menes med dette begrepet er likevel ingen dårlige musikere. Både Jokke & Valentinerne, deLillos, DumDum Boys og Raga Rockers er veletablerte navn, både den gang, og nå.

Men slik som med forfatterne, så er det alltid noen som ikke kan måle seg helt. Hva angår forfatterne, så er det Jonas Lie som faller mellom sprekkene, og som sjeldent leses i dag, mens Ibsen både er lesverdig, og en kilde til fengene teaterstykker.

Når det kommer til musikerne, så er én ting ganske klart. Jokke & Valentinerne går ikke ut på dato. I noe mindre grad kan dette også sies om noen av slagerne til Raga Rockers. Det finnes sikkert også noen som hører på pop-hitsene til deLillos, eller på DumDum Boys også, men om musikken kommer til å holde seg, er det vanskeligere å si.

Spørsmålet som videre kan stilles, er også om det er noen som faller utenfor rammene, som egentlig burde vært oppe i toppen. Hvor er for eksempel Turnboneger? – Ble det for mye sminke og lakk og lær?

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *